Torsdags vårhilsen fra meg

Nydelig temperatur i dag, 14 grader, og sola titter innom. Da er det morsomt å fotografere. Et knippe av dem som blomstrer hos meg nå. Jeg må jo vise frem min første kuleprimula, forstår du! I går i vinterværet, 3 grader da jeg startet kl halv ti, passet det godt å ta kantene på mitt “alpine” bed! Jeg skriver i anførselstegn, men et sten-og grusbed er det i alle fall. Først løsnet jeg gresset med stor spade, deretter var det ned på kne og fjerne gress og ugress. Til slutt fylte jeg på ny grus. Nå er det fin og ryddig kant. Vi har vært på Hovinmoen og hentet sand til helleplassen og singelen jeg trengte her. Første gangen betalte vi femti kroner, men mandag slapp vi å betale. Hyggelig med greie folk! Det er Thymus citrina du ser her.

Nydelige stiklinger!

Så gøy å kjøpe sommerblomst-stiklinger for kr 18/stk. Mitt lokale hagesenter Sven Myrvold AS hadde Pelargonium ‘Dronning Ingrid’, Pelargonium Peltatum – mørk rød hengep., Fuchsia ‘ Maxima’, 'Purple’ million bells, Surfina ‘Sweet Sunshine’ – fylt, mørk blå ! og Begonia pendula ‘Martha’ som nå skal tas godt vare på under plantelyset. Jeg kjøpte frø av Viola x wittrockiana ‘Springtime Pink Shades’, og hvis jeg sår den nå kan den visstnok blomstre i sommer/høst. Erfaring med dette, anyone ? Jeg har aldri sådd stemor, men viola cornuta har jeg fått til.

‘Å reise kjerringa’ - roseflytting

Det er ‘Flammentanz’ det gjelder som jeg kun har fordi mamma’n min dyrket denne på hytta, og den minner meg om henne som ikke er lenger. Men, den ble altfor diger og vekstkraftig, og jeg hadde bestemt meg for å flytte denne i vår så fort telen gikk. Vanligvis pleier husbonden å hjelpe meg med slike tak. Inspirert av en annen blogger, fant jeg ut at jeg skulle stole på egne krefter! Etter som jeg gravde, viste det seg at rota også var diger, hehe, - hovedrot på 7 cm var mer enn jeg har sett tidligere. Her måtte til slutt spettet til for å få rosen opp. Nå er jeg veldig glad for at jobben er gjort, og litt spent på om den vil klare omplasseringen – jeg har nemlig beskåret svært, svært lite. Fint å eksperimentere!

Nå - "blir somren til" !

Jeg velger meg april
Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Synes disse ordene av nasjonalskalden og hundreårsjubilanten dekker godt hvordan jeg opplever april, kanskje særlig i 2010. Og blomstene som jeg plantet 26. mars har klart seg gjennom frost, snøbyger, vind og solfylte dager. (Og så fikk jeg sjansen til å vise frem de nye patinerte urnene ;) .

Lengsel

Trillium grandiflorum fra Botanisk hage, Oslo 2009


Jeg ble så inspirert at jeg skaffet meg denne planten etter besøket, - håper å se den titte opp av jorden snart!

Lekte meg litt

i Photoscape ... Gøy! Ble romantisk dette?

Blå vår!

Så har jeg blitt den glade eier av av Iris reticulata'Harmony'! Jeg kjøpte dem ferdig på hagesenteret i går. Virkelig et blått utropstegn i vårhagen denne! Fargen er mer fiolett enn kameraet mitt kan gjengi. Gleder meg over å ha fått tidlig iris, og at jeg skal se den igjen fra vår til vår.







En annen yndling som "makes my day" - botanisk krokus eller Crocus chrysanthus 'Blue Pearl'. Den er virkelig yndig! Den ønsker jeg meg mange, mange av. Håper den vil trives og formere seg. Den fant jeg også hos Sven Myrvold as i går. Veldig glad for at det går an å få tak i slike vårlige skjønnheter når jeg glemte å sette dem på høste! Jeg har plantet dem på tre ulike steder i hagen.












En overvintret fiol som har dukket frem mellom vintergrønt! Jeg tror det må være en stemorsblomst som har gått tilbake til villstadiet. Svært kjærkommen! Viola tricolor er det latinske navnet på de ville fioler som jeg kaller Natt-og-Dag. Disse blir krysset med andre fioler og vi får da hagestemorsblomster i mange farger - Viola tricolor hortensis eller V. t. wittrockiana.

Percy Wiseman har overlevd fimbulvinteren!

Når man ikke synes våren er rask nok, er det jo en mulighet å spa vekstene frem! Her lå det hardpakket snø fra parkeringsplassen. Spente som vi var på tilstanden, grov vi fram rhododendronen på 2. påskedag. Her er det finpussen med planteskjea! 'Percy Wiseman' ble flyttet i fjor fra et bed som ble avviklet. Jeg vil gjerne samle noen vintergrønne nær inngangsdøren for å nyte dem spesielt vår og høst, og vintre som ikke er så snørike som denne.



Slik så Percy ut i dag, i fin form og med mange lovende blomsterknopper! Han har rettet seg fint opp, er grønn og frisk i bladene. Han skal være en H4'er, så snøen må ha isolert svært godt i år, i motsetning til stedet han sto før, hvor han ofte var utsatt for vårsola, mens røttene sto i telen. De siste årene har jeg måttet klippe vekk en god del døde grener. Slik sett har flyttingen vært en suksess. Men jeg hadde kanskje ikke helt tenkt gjennom at den nye plassen får et ekstra stort og hardt deponi av snø, derfor var jeg redd for brukne grener. Heldigvis gikk også dette greit. Rhododendron 'Percy Wiseman' ble kjøpt inn på knoppstadiet for å pryde hagen til vår datters konfirmasjon i 2004. Jeg falt jo helt for disse vakre rosa, fersken og gule sjatterte blomstene. Herligheten varer jo ikke så mange dagene, men for en lykke mens det pågår! Siden blekner hun mot gulhvitt. Bladverket er vakkert med en frisk grønnfarge. Den er ikke blitt høyere enn halvmeteren på disse årene og er noe bredere. Jeg var spent den gang jeg kjøpte den om det ville være godt nok klima for den. Det er det jo, den lever i beste velgående seks år etter.



Noen forhandlere kaller den en Yakushimanum-hybrid. Jeg håper at den vil trives på den nye plassen den har fått. Og at Percy gjerne vil vokse noe mer i høyden. Nå vet jeg at han klarer en slik vinter vi har hatt med lange perioder med temperaturer under -20. Hardpakket snødekke over hodet klarer han også. Dette får bli min pris til Percy og våren i dag!







http://www.rhodo.citymax.com/page/page/627471.htm: Some good hybrids have been made using R. yakushimanum as a seed parent, though it is doubtful whether any are as good as the best form of R. yakushimanum itself. Percy Wiseman, working at Waterer's Sunningdale nursery and using pollen from such hardy hybrids as 'Britannia' and 'Doncaster' has produced what may be a race of miniature hardy hybrids suitable for small gardens. Some of them are named after Snow White's Seven Dwarfs. 'Grumpy', 'Happy', 'Sleepy' and 'Sneezy' have been awarded the F.C.C. after trial at Wisley, as have several rather better quality hybrids, notably 'Dopey' and 'Percy Wiseman' and one or two others made at Windsor and by Arthur George at the Hydon Nursery.

Edit: må for mitt eget 'regnskap' tillegge at jeg fikk priklet ricinusen i store potter, - de ser flotte ut!, pluss blågresset.

En rosehardhaus

Rugosahybriden Martin Frobisher fra Canada. Rosen er veldig søt, med små sartrosa blomster og svak duft. Den er av de første roser som blomstrer i min hage. Bildene er tatt 26. juni i fjor da de sto i fullt flor. Martin Frobisher er en skikkelig hardhaus som tåler masse kuldegrader. En rose som er perfekt til en plass i hagen hvor kulden kommer godt til.
Blomstene er nok noe mindre enn de virker på disse bildene. Men de responderer på gjødsel og gode temperaturer. Martin F er remonterende buskrose og kommer med noen blomster hele sommeren fra slutten av mai.
Denne våren vil hun glede meg spesielt når jeg ser at jeg må skjære tilbake andre tøffinger som Great Western, Flammentanz og Lichtkönigin Lucia fordi kulden har vært for hard.
En nyutsprunget Martin Frobisher. Nydelig rose med beskjedent bladverk.
Rosen er oppkalt etter "Sir Martin Frobisher (c. 1535 or 1539 – 15 November 1594) was an English seaman who made three voyages to the New World to look for the Northwest Passage. All landed in northeastern Canada, around today's Resolution Bay and Frobisher Bay. On his second voyage, Frobisher found what he thought was gold ore and carried 200 tons of it home on three ships, where initial assaying determined it to be worth a profit of £5.1 per ton. Encouraged, Frobisher returned to Canada with an even larger fleet and dug several mines around Frobisher Bay. He carted 1,350 tons of the ore back where, after years of smelting, it was realized that both that batch of ore and the earlier one he had taken were worthless. As an English privateer/pirate, he collected riches from French ships. He was later knighted for his service in repelling the Spanish Armada in 1588. (Wikipedia)