Den siste av nyanskaffelsene i år ble plantet i dag. Jeg har ventet lenge på å få se blomsten. Den er nydelig med en flott gammel roseduft, med innslag av sitron, - myrra skal det være også, men det har jeg ikke noe sterkt forhold til.
En kjent rosemann sa nylig på hagEgal at 'St. Cecilia' har vært en av hans favoritter blant austinene, og det borger må jeg si! Jeg liker godt formen og den skimrende lyse fargen på den store blomsten. Måtte hun like seg godt i romerikshagen min! :D
St. Cecilia er musikkens og musikernes beskytterinne.