'Stanwell perpetual', remonterende pimpinellrose. Har hentet henne i Råde i dag, og hun overgår mine forventinger. Yndig og blyg, med en überskjønn duft. Lovordene har vært store om henne fra entusiastene hele tiden jeg har vært på hagEgal. Jeg var treg på avtrekker'n, men nå er hun min!
Hun fikk til og med bli med meg inn! Ser du den skimrende fargen fra hvitt til rosa her med et ørlite anstrøk av gult?
Forelsket jeg, ja!
Hva Help-me-find sier om den
Svenske roslistan
Stanwell Perpetual kommer til å glede deg lenge; blomstrer tidlig og står lenge. Og blir ganske så stor med tid og stunder. :D
SvarSlettEtter nattens hvile er forelskelsen fortsatt like sterk! Hun blir nok ikke en rose en dytter innimellom andre, skjønner jeg, oyhovoft :-). De største blomstene er en 7-8 cm i diameter, håper det fortsetter her på Romerike. Sånn umiddelbart kan en se likheter mellom 'Martin Frobisher' som jeg presenterte i forrige innlegg. Blomsten og bladene er større på 'Stanwell p', og duften sterkere. Vakre knopper har den, også.
SvarSlettEg kjøpte den barrot i vår. Nå har den knoppar, og eg gledar meg!
SvarSlettMaiblomst
Ja, måtte våre eksemplarer trives i våre hager, maiblomst! Tvitvi!:-)
SvarSlettDet er grått ute og fristende å sitte her inne ved siden av forelskelsen. Men jeg har noen roser ute som venter på å komme i jorda! Og hun som er inne må vel også ut.
SvarSlettJeg elsker henne, og mannfolket synes hun er skikkelig stygg. Han sier blomsten er "rynkete som ræva på ei ku" Hørt på maken. Ikke mye eventyr eller poesi over den uttalelsen! Men han har sine øyeblikk han også. Og jeg er enehersker over rosene, så jeg dyrker henne med glede likevel. I begge hagene!
SvarSlettDet for'n si! Det var'kke verst, Berit, her passer på en måte: smaken er som baken :). Skjønnheten er trygt plassert i jorda nå.
SvarSlettSkriveleif ble det med: Det FÅR'N si, skal det være.
SvarSlett