Marie Lemoine hos Pionhagen
Nå er den plantet, tralalala. Jeg har lett en stund etter en hvit fylt peon, var først hos Myrvold uten å finne, senere innom Plantasjen på Hvam, men så tilbake til Jessheim noen dager seinere. Og der stod en hvit silkepeon og ventet på meg. Nemlig 'Marie Lemoine' kultivert fram i 1869 av Calot. Både Lemon og Lemoine er kjente franske peondyrkere har jeg lest nå, i bok jeg lånte på biblioteket. Jeg regner med at Marie var en kvinne i en av disse familiene.
Boka jeg lånte heter 'Pioner' av Susanna Widlundh. Min hvite er ikke nevnt der. Den er kanskje ikke så vanlig? Jeg har bare to pioner fra før. Så dette skal bli stas. 'I have great expectations, indeed'.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Har ikke noen suksess med Peoner her. Kanskje jorden er for hard? Lykke til med din hvite, høres nydelig ut.
SvarSlettPeoner har etter hvert, også blitt blandt mine favoritter. Den første jeg kjøpte stod i hele fem år før den blomstra. De andre jeg har kjøpt har blomstra andre året, så jeg regner med at den første bare hadde innkjøringsvansker :-)
SvarSlettKjøpte meg to nye peoner i høst, og de skal plantes bare vinden kan løye litt....
Peoner er fantastiske planter, og planter en liljer sammen med dem, har en blomster også når peonene er ferdigblomstret.
Charlotte: Jeg tror silkepeoner vil ha litt mer porøs og næringsrik jord. Min eldgamle peon trives godt i tung leirjord. Takk for lykkeønskningen, den trenger jeg. Jeg har en rosa silkepeon fra før som jeg ikke har fått sving på. Den har jeg flyttet så håper på bedre tider!
SvarSlettIngrid: Ja, jeg må nok være litt tålmodig. Og at en kan bli hekta, skjønner jeg meeeget godt. De tar jo litt plass, det blir vel det som stopper meg i første omgang. Men skal skaffe meg litt peonplass her og der. Takk for tipset om liljer i mellom!