Ja, fuglen. Den hoppet oppover furustammen i morges. Syntes den var veldig lys i brystet. Sjekket boka, og ja, det var den. Jeg så den jo, nedenfra, det lyse kom langt bedre fram, enn første gang jeg så den.
Det var helt spesielt, det første møtet. Fugl braser inn i vinduet mitt, jeg ut, der ligger den. Roper på datter, hun iler til, ingen bevegelser hos fuglen. Jeg tar den lille opp i hendene, lukker godt igjen, inn i varmen. Jeg oppdaget det lange, tynne nebbet. Den begynner å røre på seg. Jeg slipper den ut i naturen.
Et nytt bekjentskap, en trekryper - Certhia familiaris . Mangt et gode følger det store furutreet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så flott du reddet den lille fuglen, dyrelivet i hagen er verdifullt!
SvarSlettDet ble en helt spesiell opplevelse som blir med meg, leeenge. Og jeg elsker det livet som fuglene bringer til hagen. Nyttige dyr, ja!
SvarSlettDen krabaten er kjempemorsom! 'Oppdaget* denpå en satmme her i vår.
SvarSlett