fredag 23. januar 2009
Kvinner og barns liv, hva er de verdt?
Så har det skjedd igjen. Jeg blir så trist, og opprørt! Hvordan er det mulig? Hva skyldes det - mangel på moral og livssyn - stress eller mangel på impulskontroll? Takler ikke menn samlivsbruddene slik kvinner gjør? Jeg spør. 21 av 23 familidrap begås av menn, i løpet av de siste 7 åra. Hvor lenge må vi finne oss i dette? Jeg blir urolig for hva egen familie og venner kan komme til å oppleve hvis det fortsetter slik. Og jeg ser ingen forskjell på etniske nordmenn og de som er født i utlandet. Det er den samme forakten og den samme volden. Må bare lufte dette. Sikkert flere som er opprørte.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ja, det er et spørsmål man kan stille. Jeg har intet svar, og har ikke hørt noen andre ha noe fornuftig svar på det heller. Fullstendig uforståelig for meg.
SvarSlettJeg har heller ingen fornuftig svar å gi, men synes det er helt forferdelig når slikt hender. Tenk bare på barna til disse to. Det må være helt for hjæ.....
SvarSlettVi får bare håpe på at støtteapparatet rundt dem fungerer som det skal, slik at de ikke blir helt ødelagt.
Den aktuelle saken i Tromsø har jeg absolutt ingen forutsetning til å spekulere i, bare så det er sagt. Mine varmeste tanker går til alle som er berørt.
SvarSlettDet er det faktum at dette føyer seg inn i ei rekke som gjør meg fortvila og sint. Og årsakene vil i de enkelte tilfellene sikkert være sammensatte og ikke alltid like. Følelesen jeg har i kveld er: nå er det nok.
Når menn tar livet av barn og kone heter det ikke drap har jeg lagt merke til, men "familietragedie"
SvarSlettDet er alt for snilt for morderen spør du meg.
Enig med deg, Gry!
SvarSlettDette er nok en situasjon som ingen kan sette seg inn i, om de da ikke har vært i en selv.
SvarSlettForferdelig greier og de som sitter igjen, er helt uskyldig.
Trist.
Nei, familievolden som fører til at kvinner blir myrdet, og barn også, i hjemmet, er det ene. Det er den sjokkartede uopprettelige hendelsen som er utgangspunktet for innlegget mitt. Vi får ikke disse drepte tilbake til livet!
SvarSlettDet andre er som Vivi og Ingrid påpeker, de helt umulige familieforholdene som barn av myrdede mødre, sitter igjen med. Særlig der morderen er faren. Tragisk er det også for barn av drapsmenn.
Den siste setningen burde stå slik: Tragisk er det for barna til ALLE drapsmenn.
SvarSlettTallene fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2886586.ece er 80 drepte kvinner på 8 år! Interessant artikkel.
SvarSlett